Tatt med Canon PowerShot G12. Grunnet meget god bildeoppløsning blir de litt utydelige på bloggen.
torsdag 21. juni 2012
Kanin i solskinn
Tatt med Canon PowerShot G12. Grunnet meget god bildeoppløsning blir de litt utydelige på bloggen.
lørdag 9. juni 2012
Filmhistorie - Flåklypa Grand Prix (1975)
Vi har fått i oppdrag å skrive om filmhistorie. For å lage en liten vri, har jeg valgt å fokusere på den utrolige kjente historien om Flåklypa Grand Prix.
Ivo Caprinos “Flåklypa Grand Prix” fra 1975 må vel være en av de mest sette norske filmene. Helt siden premieren for nesten 40 år siden har den vært en stor suksess, opptil flere ganger på kino, VHS, DVD og Blu-Ray. Det har til og med blitt produsert egne dataspill, brettspill, dukker og lignende basert på denne filmen.
Egentlig var dette prosjektet mellom Caprino og Aukrust ment til å være en tv-serie, bygd opp av ulike sketsjer. Men da resultatet ble vist til NRKs underholdningsavdeling, mente de at det ikke egnet seg - at de ikke holdt store nok mål. Caprino og Aukrust tok derfor og lagde en sammenhengende spillefilm, hvor de raskt skrev et manuskript og spilte inn.
Allerede i 1948 begynte Ivo Caprino å forske på dukkefilm. Han var kun en møbelsnekker fra Snarøya, men hadde et stort ønske om å produsere film. Sammen med noen venner fra Norsk Film AS forsket de på dukkefilm, og demonstrerte frem Tim og Tøffe. Den satte et godt preg og ga en vellykket start på den eventyrlige karrieren. Ivo fortsatte med lignende filmer, som reklamefilmer og små filmeventyr.
Kjell Aukrust hadde et fremragende manus. Sammen med Ivo Caprino ville han skape en spillefilm, med dukker som “skuespillere”. Hovedrollene skulle bestå av Aukrusts kjente figurer; sykkelreparatøren Reodor Felgen, den rappkjefta kjøra Solan Gundersen, og det bekymrede pinnsvinet Ludvig.
Handlingen utspiller seg på Flåklypa, hvor Reodor jobber i et verksted sammen med sine assistenter Solan og Ludvig. Da de oppdager at Reodors tidligere assistent og kollega Rudolf Blodstrupmoen presenterer en selvkonstruert racerbil på fjernsynet, blir Reodor skeptisk. Denne bilen er nemlig ganske så lik den han en gang holdt på å jobbe med selv. Blodstrupmoen har planer om å delta i Flåklypa Grand Prix med bilen sin, noe som vekker et stort konkurranseinstinkt blant Reodor, Solan og Ludvig. Gjennom finansiering og samarbeid med oljesjeiken som er på besøk, får han bidratt med sin Il Tempo Gigante. Blodstrupmoen blir rasende da han ser hvor fantastisk denne nykonstruerte racerbilen er, og han tar i bruk skitne triks for å finne løpet. Dessverre for han, blir han slått av Reodor og sine assistenter.
Det var 24 bilder per sekund, i en slags stop-motion-teknikk. Da filmen var ferdig inneholdt den hele 112 320 enkeltbilder og 1 258 750 bevegelser. Filmen ble en kjempesuksess. Handlingen, rollefigurene, dukkene og alt annet passet sammen som hånd i hanske. Dette var en ny start på Norges filmhistorie. Den er den mest sette norske filmen gjennom tidene, og det er blitt til sammen solgt rundt fem millioner kinobilletter. Det er en tradisjon hvor den blir sent på NRK 1 og TV2 hver jul. Den er svært godt mottatt av så å si alle, både publikum og kritikere storkoser seg med denne spillefilmen. Den er oversatt til over 70 språk, hvor den blant annet heter Bjergkøbing Grand Prix i Danmark og Pinchcliffe Grand Prix i England.
Nå nylig vant Usain Bolt 100 meter for menn, hvor han freste rundt i selveste Il Tempo Gigante. Med over 500 hestekrefter, 2,5 tonn og direkte bensinsprøyting suste verdens raskeste mann rundt i denne. Denne norske billegenden vil nok aldri glemmes.
Ivo Caprinos “Flåklypa Grand Prix” fra 1975 må vel være en av de mest sette norske filmene. Helt siden premieren for nesten 40 år siden har den vært en stor suksess, opptil flere ganger på kino, VHS, DVD og Blu-Ray. Det har til og med blitt produsert egne dataspill, brettspill, dukker og lignende basert på denne filmen.
Egentlig var dette prosjektet mellom Caprino og Aukrust ment til å være en tv-serie, bygd opp av ulike sketsjer. Men da resultatet ble vist til NRKs underholdningsavdeling, mente de at det ikke egnet seg - at de ikke holdt store nok mål. Caprino og Aukrust tok derfor og lagde en sammenhengende spillefilm, hvor de raskt skrev et manuskript og spilte inn.
Allerede i 1948 begynte Ivo Caprino å forske på dukkefilm. Han var kun en møbelsnekker fra Snarøya, men hadde et stort ønske om å produsere film. Sammen med noen venner fra Norsk Film AS forsket de på dukkefilm, og demonstrerte frem Tim og Tøffe. Den satte et godt preg og ga en vellykket start på den eventyrlige karrieren. Ivo fortsatte med lignende filmer, som reklamefilmer og små filmeventyr.
Kjell Aukrust hadde et fremragende manus. Sammen med Ivo Caprino ville han skape en spillefilm, med dukker som “skuespillere”. Hovedrollene skulle bestå av Aukrusts kjente figurer; sykkelreparatøren Reodor Felgen, den rappkjefta kjøra Solan Gundersen, og det bekymrede pinnsvinet Ludvig.
Handlingen utspiller seg på Flåklypa, hvor Reodor jobber i et verksted sammen med sine assistenter Solan og Ludvig. Da de oppdager at Reodors tidligere assistent og kollega Rudolf Blodstrupmoen presenterer en selvkonstruert racerbil på fjernsynet, blir Reodor skeptisk. Denne bilen er nemlig ganske så lik den han en gang holdt på å jobbe med selv. Blodstrupmoen har planer om å delta i Flåklypa Grand Prix med bilen sin, noe som vekker et stort konkurranseinstinkt blant Reodor, Solan og Ludvig. Gjennom finansiering og samarbeid med oljesjeiken som er på besøk, får han bidratt med sin Il Tempo Gigante. Blodstrupmoen blir rasende da han ser hvor fantastisk denne nykonstruerte racerbilen er, og han tar i bruk skitne triks for å finne løpet. Dessverre for han, blir han slått av Reodor og sine assistenter.
Det var 24 bilder per sekund, i en slags stop-motion-teknikk. Da filmen var ferdig inneholdt den hele 112 320 enkeltbilder og 1 258 750 bevegelser. Filmen ble en kjempesuksess. Handlingen, rollefigurene, dukkene og alt annet passet sammen som hånd i hanske. Dette var en ny start på Norges filmhistorie. Den er den mest sette norske filmen gjennom tidene, og det er blitt til sammen solgt rundt fem millioner kinobilletter. Det er en tradisjon hvor den blir sent på NRK 1 og TV2 hver jul. Den er svært godt mottatt av så å si alle, både publikum og kritikere storkoser seg med denne spillefilmen. Den er oversatt til over 70 språk, hvor den blant annet heter Bjergkøbing Grand Prix i Danmark og Pinchcliffe Grand Prix i England.
Nå nylig vant Usain Bolt 100 meter for menn, hvor han freste rundt i selveste Il Tempo Gigante. Med over 500 hestekrefter, 2,5 tonn og direkte bensinsprøyting suste verdens raskeste mann rundt i denne. Denne norske billegenden vil nok aldri glemmes.
onsdag 6. juni 2012
Test av apps for barn
Da jeg tidligere skrev om teknologi blant barn fikk jeg beskjed om å teste ut forskjellige applikasjoner til mindreårige. Jeg tok derfor og lastet ned noen forskjellige spill og bøker til min iPhone, og testet dem ut. Jeg evaluerte utifra grafikk, musikk og videre.
Baby Touch & Hear
Dette er en funksjon hvor man kan trykke på forskjellige dyr, og få vite hva de heter på engelsk. En dame sier det godt og tydelig, pluss at det engelske ordet kommer opp under bildet av dyret.
Det var ikke særlig mye å gjøre bortsett fra å klikke på de få forskjellige dyrene. Jeg gir terningkast 2.
Phone4Kids
Denne applikasjonen er laget for små barn, som skal forestille en iPhone for små. Man kan tegne, lære vindretningene, sende "meldinger", ta bilder osv.
Phone4Kids har en avslappende melodi, og er perfekt for barn som vil forstå telefonen. De kan leke seg frem og late som om de er voksne med denne applikasjonen. Jeg gir terningkast 6.
Lillesøster
De fleste er kjent med de gode bøkene om Lillesøster. Ved hjelp av denne applikasjonen kan man selv bla gjennom sidene, og få dem lest opp. Det er gode tegninger til, som fanger oppmerksomheten.
Denne virtuelle boken fungerer godt blant små barn. Ved hjelp av høytlesning og skrevet tekst kan de lære å lese, samtidig som de får høre på historien om Lillesøster. Jeg gir terningkast 6.
Bug Builder
Dette er et slags spill hvor man velger en form, og tegner på den. Når man er ferdig forvandler tegningen seg til en kravlende bille.
Noe som er synd, er at man ikke får lage billen selv, kun fargen og formen. Barn trenger mer kreativitet, og ikke la applikasjonen ta av seg alt. Den har god musikk og bra grafikk, så jeg gir den terningkast 4.
Baby Touch & Hear
Dette er en funksjon hvor man kan trykke på forskjellige dyr, og få vite hva de heter på engelsk. En dame sier det godt og tydelig, pluss at det engelske ordet kommer opp under bildet av dyret.
Det var ikke særlig mye å gjøre bortsett fra å klikke på de få forskjellige dyrene. Jeg gir terningkast 2.
Phone4Kids
Denne applikasjonen er laget for små barn, som skal forestille en iPhone for små. Man kan tegne, lære vindretningene, sende "meldinger", ta bilder osv.
Phone4Kids har en avslappende melodi, og er perfekt for barn som vil forstå telefonen. De kan leke seg frem og late som om de er voksne med denne applikasjonen. Jeg gir terningkast 6.
Lillesøster
De fleste er kjent med de gode bøkene om Lillesøster. Ved hjelp av denne applikasjonen kan man selv bla gjennom sidene, og få dem lest opp. Det er gode tegninger til, som fanger oppmerksomheten.
Denne virtuelle boken fungerer godt blant små barn. Ved hjelp av høytlesning og skrevet tekst kan de lære å lese, samtidig som de får høre på historien om Lillesøster. Jeg gir terningkast 6.
Bug Builder
Dette er et slags spill hvor man velger en form, og tegner på den. Når man er ferdig forvandler tegningen seg til en kravlende bille.
Noe som er synd, er at man ikke får lage billen selv, kun fargen og formen. Barn trenger mer kreativitet, og ikke la applikasjonen ta av seg alt. Den har god musikk og bra grafikk, så jeg gir den terningkast 4.
mandag 4. juni 2012
Filmprosjekt
I løpet av den siste tiden hos medie- og informasjonskunnskap har vi lært mer om film; blant annet hvordan en film skal settes opp. Vi fikk derfor i oppdrag om å opprette et storyboard, hvor vi fikk ferdige tegninger som skulle settes sammen til en historie. Denne historien var fra den verdenskjente filmen "Psycho" av Alfred Hitchcock. For å lage en egen fri på den, valgte vi å ha en slags "dubstep"-effekt på den, hvor vi hadde elektronisk musikk og spesiell klipping og lyseffekter slik at den blir .. spesiell.
Da storyboardet var klart og alt var ferdig planlagt, startet vi med å filme. En på gruppen var meldt syk, noe som gikk helt greit siden han hadde ansvar for å klippe og sette sammen filmen, noe som kan gjøres hjemmefra. Jeg fikk ansvaret for å spille damen i stykket, hvor jeg måtte kle av meg og hoppe inn i dusjen. Med kamerakvinnen på plass gikk dette supert, uten noen form for idioti eller tull.
Filmingen var på plass, og klippene ble sendt over til vår syke medelev. I løpet av dagen hadde han allerede klart å sette dette sammen til en enestående film, bedre enn forventet. Kameravinkler og alt fungerte fint, takket være godt samarbeid i gruppen. Vi har jobbet godt og lenge med dette prosjektet, og sitter igjen storfornøyde.
Da storyboardet var klart og alt var ferdig planlagt, startet vi med å filme. En på gruppen var meldt syk, noe som gikk helt greit siden han hadde ansvar for å klippe og sette sammen filmen, noe som kan gjøres hjemmefra. Jeg fikk ansvaret for å spille damen i stykket, hvor jeg måtte kle av meg og hoppe inn i dusjen. Med kamerakvinnen på plass gikk dette supert, uten noen form for idioti eller tull.
Filmingen var på plass, og klippene ble sendt over til vår syke medelev. I løpet av dagen hadde han allerede klart å sette dette sammen til en enestående film, bedre enn forventet. Kameravinkler og alt fungerte fint, takket være godt samarbeid i gruppen. Vi har jobbet godt og lenge med dette prosjektet, og sitter igjen storfornøyde.
fredag 4. mai 2012
Et bilde sier mer enn tusen ord
Et bilde sier mer enn tusen ord
Så fort øyet ditt er rettet mot et bilde, skaper du et førsteinntrykk. Et bilde kan vise noe ganske logisk, og kan likevel ha et skjult budskap. Finner man frem den kreative delen av hjernen begynner man å analysere litt nærmere, og man kan finne ut av at bildet kan bety så mangt. Det kan vise både historie og følelser; eller noe personlig for maleren eller fotografen. Hvert menneske kan selvfølgelig skape sin egen personlige betydning.
Et maleri jeg er glad i, er “Pike med perleøredobb” av nederlandske Johannes Vermeer. Dette bildet er like mystisk som Mona Lisa. Man vet ikke grunnen til hvorfor denne piken ble malt, og det finnes ulike teorier om denne ukjente piken med perleøredobb. Var det et tilfeldig valg, eller betydde hun noe for Johannes? Måten han har satt sammen fargene sitrongul og ultramarin (blå) passer perfekt, og er en sjelden kombinasjon til å være fra midten av 1600-tallet. Noe som er ganske interessant er at denne blåfargen faktisk kommer fra Blaafarveverket her i Buskerud.
Dette bildet tok jeg selv nå i påskeferien. Selv om det ikke forteller alle noe, kan det fortelle deg noe. Kvisten med torner har en dominans ovenfor de utydelige kvistene i bakgrunnen. Ja, det er kun et bilde av en kvist, men et bilde vil som sagt fortelle mer enn tusen ord.
Det er så mye å se i et bilde når man faktisk kan noe. Etter det jeg har lært i de fantastiske timene på skolen, har jeg fått vite det meste om de ulike perspektivene og kameravinklene.
Perspektiv
- Froskeperspektiv hvor bildet er tatt nedenifra, slik at et menneske eller en gjenstand skaper makt.
- Fugleperspektiv hvor bildet er tatt ovenfra, slik at man får en oversikt.
- Normalperspektiv hvor bildet er tatt forfra, slik at man er i riktig høyde.
Kameravinkel
- Heltotalbilde vil gi oversikt, siden hele bildet vises.
- Totalbilde som vil vise hele mennesket eller gjenstanden.
- Halvnært bilde kan vise personens overkropp.
- Nærbilde kan vise ens persons skulder, hals og hode.
- Ultranærbilde som vil fokusere på en bestemt detalj, som et øye.
Så fort øyet ditt er rettet mot et bilde, skaper du et førsteinntrykk. Et bilde kan vise noe ganske logisk, og kan likevel ha et skjult budskap. Finner man frem den kreative delen av hjernen begynner man å analysere litt nærmere, og man kan finne ut av at bildet kan bety så mangt. Det kan vise både historie og følelser; eller noe personlig for maleren eller fotografen. Hvert menneske kan selvfølgelig skape sin egen personlige betydning.
Et maleri jeg er glad i, er “Pike med perleøredobb” av nederlandske Johannes Vermeer. Dette bildet er like mystisk som Mona Lisa. Man vet ikke grunnen til hvorfor denne piken ble malt, og det finnes ulike teorier om denne ukjente piken med perleøredobb. Var det et tilfeldig valg, eller betydde hun noe for Johannes? Måten han har satt sammen fargene sitrongul og ultramarin (blå) passer perfekt, og er en sjelden kombinasjon til å være fra midten av 1600-tallet. Noe som er ganske interessant er at denne blåfargen faktisk kommer fra Blaafarveverket her i Buskerud.
Dette bildet tok jeg selv nå i påskeferien. Selv om det ikke forteller alle noe, kan det fortelle deg noe. Kvisten med torner har en dominans ovenfor de utydelige kvistene i bakgrunnen. Ja, det er kun et bilde av en kvist, men et bilde vil som sagt fortelle mer enn tusen ord.
Det er så mye å se i et bilde når man faktisk kan noe. Etter det jeg har lært i de fantastiske timene på skolen, har jeg fått vite det meste om de ulike perspektivene og kameravinklene.
Perspektiv
- Froskeperspektiv hvor bildet er tatt nedenifra, slik at et menneske eller en gjenstand skaper makt.
- Fugleperspektiv hvor bildet er tatt ovenfra, slik at man får en oversikt.
- Normalperspektiv hvor bildet er tatt forfra, slik at man er i riktig høyde.
Kameravinkel
- Heltotalbilde vil gi oversikt, siden hele bildet vises.
- Totalbilde som vil vise hele mennesket eller gjenstanden.
- Halvnært bilde kan vise personens overkropp.
- Nærbilde kan vise ens persons skulder, hals og hode.
- Ultranærbilde som vil fokusere på en bestemt detalj, som et øye.
lørdag 18. februar 2012
Maskeradeball
Tatt med Canon EOS 350 DIGITAL (16. februar 2012, 19:14:22)
Modell: Iselin Helgerud (16 år)
mandag 13. februar 2012
Teknologi blant barn
Jeg kom over denne artikkelen om "bør toåringen få leke seg med iPad?". Er det riktig, at barn i denne alderen allerede skal utvikle sine teknologiske ferdigheter og kunnskaper? Da jeg var på den alderen, var lekebiler med lyder den nærmeste teknologien jeg kom. Nå sitter gutter og jenter med iPad'en i fanget og spiller, leker og lærer på ulike måter. Det blir bare mer og mer av digital læring, både i hjemmet og i barnehage og skole. Dette går jo utover den finmotoriske utviklingen, på både godt og ondt. Barn blir flinkere til å kunne håndtere ulike digitale virkemidler, men vil også senke kunnskapen om korrekt håndskrivning. Det er ikke lenger så mange som vet hvordan man skal holde en fargeblyant korrekt.
Er det i det hele tatt lurt å gi en to år gammel gutt en iPad? Han kjenner ikke til verdien. Denne iPad'en har en verdi på flere tusen kroner, og dette kan da ikke han noe om. Det at den detter i gulvet, får riper eller teknologiske problemer forstyrrer ikke han i det hele tatt, for han ser på dette som et leketøy. Dessuten kan dette være såpass underholdende at barnet blir avhengig, akkurat som man blir av andre leker. Det kan føre til konsentrasjonsproblemer, lite søvn, og andre plager.
Til sist vil jeg vel si det at digitale virkemidler kan være smart hos barn, med tanke på den finmotoriske utviklingen og hva barnet faktisk lærer utifra de lærerike spillene, tekstene og oppgavene. Men ofte kan det bli for mye av det gode, og skape problemer, både fysisk og psykisk. Jeg synes at foreldre skal tilpasse barnets bruk, og passe på at det kun blir for eksempel en halvtime om dagen.
Bildet er hentet fra apartmenttherapy.com
mandag 23. januar 2012
Synet lurer oss
Vi har nå startet med bilder. Hva kan et bilde fortelle oss? Er det en mening bak det, noe skjult? Det finnes malerier og fotografier som lurer oss. Vi tror vi kan se det, men det ligger mer bak det. En kjent maler ved navn Octavio Ocampo, har malt noen slike malerier. Jeg har derfor valgt å legge inn noen av hans mest kjente.
En vakker blomst med en sommerfugl, eller et kvinneansikt?
En fuglefamilie, eller et kvinneansikt?
Jeg anbefaler å søke opp Octavio Ocampo. Hans malerier og tegninger er helt utrolige, hvordan han bygger opp ulike landskap til å danne en kropp eller et ansikt.
Jeg anbefaler å søke opp Octavio Ocampo. Hans malerier og tegninger er helt utrolige, hvordan han bygger opp ulike landskap til å danne en kropp eller et ansikt.
torsdag 19. januar 2012
En spennende opplevelse
Helt siden jeg hørte om at vi skulle etablere en egen nettavis, fikk jeg høye forventninger. Det å ha sjansen til å skrive egne tekster som skal legges ut på nett, som andre kan lese og kommentere på, er jo helt fantastisk. Det er en utrolig god måte på å skaffe seg erfaringer, holdninger og kunnskaper innenfor medier, kommunikasjon og teknologi.
Da vi startet, fikk vi velge mellom ulike redaksjoner. Noe som interesserte meg mest var selvsagt kulturredaksjonen, med tanke på at jeg har stor sans for musikk, dans, reise, kunst, litteratur, vitenskap, religion, etc. I tillegg til å få valget mitt, fikk jeg være hovedansvarlig. Med ansvar for de andre på gruppen ble det mye å passe på; oversikt over hvem som gjorde hva, og kunnskap nok til å kunne svare på ulike spørsmål. Det jeg gjorde selv, var å skrive om den fremragende spillhøsten. Det har jo vært en utrolig fantastisk periode når det gjelder TV- og dataspill, både kvalitet og handling. I den samme slengen skrev jeg om generell historie, pluss da jeg besøkte en av Norges største spillmesser; Hype Expo. Dette var en utrolig god opplevelse, det å møte andre som har like interesser som meg. Så mange som spilte, kledde seg ut og diskuterte ulike spill, gjorde alt til et godt sosialt miljø.
I løpet av disse ukene har jeg blant annet lært å kjenne Google bedre. Det at man kan etablere egne nettsider ved hjelp av en konto, og at man kan redigere den så mye som man selv vil. Nå har jeg jo også lest meg opp til generell spillhistorie, noe som har gitt meg større kunnskap innenfor området.
Hvis du vil lese mer om det jeg har skrevet, kan du ta en tur innom nettavisen. Legg gjerne igjen en kommentar.
Da vi startet, fikk vi velge mellom ulike redaksjoner. Noe som interesserte meg mest var selvsagt kulturredaksjonen, med tanke på at jeg har stor sans for musikk, dans, reise, kunst, litteratur, vitenskap, religion, etc. I tillegg til å få valget mitt, fikk jeg være hovedansvarlig. Med ansvar for de andre på gruppen ble det mye å passe på; oversikt over hvem som gjorde hva, og kunnskap nok til å kunne svare på ulike spørsmål. Det jeg gjorde selv, var å skrive om den fremragende spillhøsten. Det har jo vært en utrolig fantastisk periode når det gjelder TV- og dataspill, både kvalitet og handling. I den samme slengen skrev jeg om generell historie, pluss da jeg besøkte en av Norges største spillmesser; Hype Expo. Dette var en utrolig god opplevelse, det å møte andre som har like interesser som meg. Så mange som spilte, kledde seg ut og diskuterte ulike spill, gjorde alt til et godt sosialt miljø.
I løpet av disse ukene har jeg blant annet lært å kjenne Google bedre. Det at man kan etablere egne nettsider ved hjelp av en konto, og at man kan redigere den så mye som man selv vil. Nå har jeg jo også lest meg opp til generell spillhistorie, noe som har gitt meg større kunnskap innenfor området.
Hvis du vil lese mer om det jeg har skrevet, kan du ta en tur innom nettavisen. Legg gjerne igjen en kommentar.
Abonner på:
Innlegg (Atom)